Første samtale:

  1. Avklare hva som er pasientens behov, mål og ønsker for behandling og oppfølging
    • pasientens mål, ønsker, behov og forventninger til behandling og oppfølging
    • bakgrunn for og gjennomgang av henvisningen
    • pasient og eventuelt pårørendes opplevelse av utfordringer/vansker og årsaker til dette
  2. Informasjon om behandlingstilbudet
    • informasjon og dialog om utredning og behandlingstilbud og rammene for samarbeidet
  3. Psykiatrisk status
  4. Behov for umiddelbare tiltak, eventuelt behov for kriseplan.

Basisutredning:

  1. Kartleggingssamtale
    • Livssituasjon
    • Psykisk og somatisk sykehistorie
    • Risikofaktorer for selvmord for barn over 10 år
    • Psykiske og somatiske sykdommer i familien
    • Rusmiddelbruk, også hos familie
    • Annen avhengighet
    • Levevaner, også hos foreldre
    • Vold, overgrep og andre traumatiske erfaringer
    • Somatisk status
    • Legemiddelbruk
    • Andre elementer i basisutredning kan være
      • bruk av strukturerte utrednings-/kartleggingsverktøy med pasient og/eller foreldre
      • samspillsobservasjon
      • observasjon i hjem/barnehage/skole eller døgninstitusjon
      • innhenting av opplysninger fra andre instanser (barnevern, barnehage/skole, PPT, helsestasjon, fysioterapeut, NAV, institusjoner mm.)
      • behov for somatisk, motorisk og nevrologisk undersøkelse bør vurderes av lege i spesialisthelsetjenesten hos alle sped- og småbarn. Det bør være lav terskel for MR, EKG og og EEG og henvisning til pediater/indremedisiner. Behovet for metabolsk screening og genetikk testing bør vurderes, i tillegg til ev. nevropsykologisk testing og motorisk undersøkelse. Barne- og ungdomspsykiater/lege må vurdere mulige somatiske årsaksfaktorer.
  2. Differensialdiagnostisk vurdering
  3. Diagnostisk konklusjon
  4. Vurdering og beslutning om videre tiltak

Utvidet utredning:

  1. Utvidet kartlegging av utviklingshistorie
    • forhold rundt fødsel/svangerskap
    • utviklingsmessige milepæler
    • grundig somatisk sykehistorie
    • familiehistorie med vekt på symptomer eller vansker som er vanlig forekommende ved nevroutviklingsforstyrrelser/lærevansker for slektninger til og med oldeforeldre og søskenbarn
    • somatiske forhold som kan bidra til eller forklare symptomene, som bivirkninger av legemidler, rusmiddelbruk, ernæringsmessige mangeltilstander, epilepsi, eller andre kroniske sykdommer
    • grupper med økt forekomst av ADHD (se anbefaling om differensialdiagnostikk og samtidige tilstander)
    • i hvilken grad personen viser nedsatt funksjon på ulike arenaer (i hjemmet, i barnehage/skole, i arbeidslivet etc.) sammenlignet med jevnaldrende
    • klare psykososiale belastninger i nåværende situasjon og/eller tidligere
  2. Testundersøkelse
    • Kognitiv funksjonskartlegging
    • Kartlegging av eksekutive funksjoner
    • Andre relevante tester
  3. Strukturert kartlegging/intervju med pasient/foresatte

Tilbakemelding etter utredning:

  1. Gjennomgang av foreliggende utredning
  2. Gjennomgang av diagnostisk vurdering og konklusjon
  3. Drøfting av videre tiltak